Debattinnlegg · CAUCASIAN

Stortinget må bevare Kompetansepluss frivillighet

Av Ilias S. Gerikhanov, styreleder i Caucasian Union of Trøndelag

Vi ber mennesker lære norsk, komme i arbeid og delta i samfunnet. Da må vi også gi dem muligheten til å lykkes. Regjeringens forslag om å avvikle Kompetansepluss frivillighet trekker oss i feil retning.

Portrett av Ilias S. Gerikhanov
Ilias S. Gerikhanov, styreleder i Caucasian Union of Trøndelag.

I forslaget til statsbudsjettet for 2027 vil regjeringen avvikle Kompetansepluss frivillighet. Hvis Stortinget vedtar dette, mister frivillige lag og foreninger muligheten til å søke støtte gjennom denne ordningen til kurs i norsk og grunnleggende ferdigheter.

Som styreleder i Caucasian Union of Trøndelag mener jeg at dette er en feil prioritering. Vi trenger flere tilgjengelige veier inn i samfunns- og arbeidslivet. Å fjerne en finansieringsmulighet for opplæring i frivilligheten kan gjøre terskelen høyere for mennesker som allerede har store utfordringer.

Å lære norsk handler om langt mer enn å bestå en prøve. Det handler om å forstå et brev fra kommunen, snakke med læreren til barnet sitt, forklare hva man trenger hjelp til og tørre å søke en jobb. Grunnleggende lese-, skrive-, regne- og digitale ferdigheter er også nødvendige for å mestre hverdagen.

For den som strever med dette, kan selv små oppgaver bli store hindringer. Et digitalt skjema, en beskjed fra skolen eller en jobbsøknad kan bli noe man må be andre om hjelp til. Tilgjengelig opplæring kan gi større selvstendighet og trygghet.

Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i dette arbeidet. Vi skaper møteplasser der mennesker kan bygge tillit, bli kjent og finne tilhørighet. For noen er nettopp en slik møteplass det første stedet de våger å stille spørsmål eller innrømme at de trenger hjelp til å lese, skrive eller bruke digitale tjenester.

Denne tilliten har verdi. Den kan gjøre det mulig å nå mennesker som ellers ikke finner veien til et opplæringstilbud, eller som trenger støtte for å komme i gang.

Frivilligheten kan bidra med engasjement, lokalkunnskap og fellesskap. Men gode kurs krever også lærere, planlegging, lokaler og oppfølging. Frivillig innsats kan ikke alene dekke alle disse behovene. Når finansieringen forsvinner, blir det vanskeligere å gjøre engasjement om til et stabilt tilbud.

Kompetansepluss frivillighet gjelder dessuten flere enn mennesker med innvandrerbakgrunn. Behovet for å styrke grunnleggende ferdigheter finnes også blant voksne som har vokst opp i Norge. Dette er derfor et spørsmål om like muligheter til læring og deltakelse.

Vi snakker ofte om at flere må komme i arbeid. Da må vi også se dem som trenger et første steg før de er klare for arbeidslivet. Et norskkurs eller opplæring i digitale ferdigheter kan være en del av denne veien. For andre kan gevinsten være større selvstendighet, mer aktiv deltakelse i lokalsamfunnet og bedre muligheter til å følge opp barna sine.

Regjeringen må prioritere innenfor et budsjett. Det er forståelig. Men en innsparing må vurderes opp mot konsekvensene for dem som mister et tilbud. Når mennesker får færre muligheter til å lære, risikerer vi at veien til deltakelse blir lengre.

For oss i Caucasian Union of Trøndelag er inkludering en sentral oppgave. Vi ønsker at flere skal kunne bruke sine evner, ta ansvar og bidra i fellesskapet. Da trenger vi rammevilkår som gjør det mulig for frivilligheten å være en langsiktig samarbeidspartner.

Min oppfordring til Stortinget, og særlig representantene fra Trøndelag, er tydelig: Bevar Kompetansepluss frivillighet. Sørg for forutsigbar finansiering og en ordning som er tilgjengelig også for lokale organisasjoner.

Still gjerne tydelige krav til kvalitet, gjennomføring og rapportering. La oss sammen forbedre tilbudene og sørge for at støtten når dem som trenger den.

Når vi forventer at mennesker skal lære norsk og delta i samfunnet, må vi også holde døren til læring åpen.